onsdag 22. august 2012

6.aug Calalveshytta-Sulitjelma

Vi valgte å gå vestover mot Kjelvatnet, derfra ut på vei og ned til Sulitjelma denne siste gådagen på denne etappen.
Etter et par timer i lett kupert terreng nådde vi nordenden av Kjelvatnet, derfra videre på vei ned til Sulitjelma.
Her ble det ventetid vel to timer før vi reiste med buss inn til Fauske og videre med tog til Bodø.
5 timer og 18 km.

5.aug Coarvihytta-Calalveshytta(Kjallalveshytta)

Ingen telefonvekking på en søndag-derfor sov vi helt til åtte! Tykk tåke utenfor vinduet innbød heller ikke til å stå opp, langt mindre da regnet pøste ned.
Klokka ble halv tolv før vi kom oss ut. Fortsatt tåke,men regnet hadde gitt seg.
Det ble mye myrgåing og i tåka var det tidvis vanskelig å få øye på merkinga så vi gikk feil et par ganger,men kom oss på rett spor etter litt leting.
Heldigvis lettet tåka såpass at vi skimtet hytta i bjørkeskogen ved Tjàlanisjàvre og det var godt å komme innomhus i ei stor og koselig hytte, fyre opp i ovnen for varmen og tørking av klær.
5 timer 14 km.

4.aug Argaladhytta-Coarvihytta(Tjorvihytta)

Sol og blå himmel! Fort gjort å pakke seg ut av ei lita hytte og vi var igang før ni.
Vi fortsatte videre opp langs Skaitielva i lettgått og åpent terreng.
Snart dukket Sullismassivet med mange topper og Blåmannsisen opp i syninga, vi rastet ved ei samekoie før vi kom til Balvatnet.
Vi gikk på vestsida av Balvatnet som er omkranset av Junkerdalen nasjonalpark i flere timer.Det ble flere raster i det fine været og våre daglige vadinger var etterlengtet på en slik varm og fin dag!
Ved stiskillet over myra til Coarvihytta som var veldig lite brukt og derfor hadde utydelig sti og dårlig merking slo vi følge med en familie den andre stien ned til parkeringsplassen.
Et hyggelig og for oss mettende møte. Vi endte opp med en snaut kilosørret de hadde tatt på Rosnavatnet-smakte himmelsk sammen med bergensk fiskesuppe og potetmos.
Mona og sekkene haiket det siste stykket fram til hytta mens Elin og Tove småjogget.
Varme og svette havnet vi nede vannet vannet og lauget oss,enkelte etasjevis mens andre stupte i det!
11,5 t og 32 km.

3.aug Junkerdalen-Argaladhytta

Vi var klare for å ta en "snarvei" opp Skaitidalen. Vi hadde fått høre at det hadde gått noen der nylig og vi tok en sjangs på å gå der vi også.
 Begynnelsen var skog og tydelig merket traktorvei.Skaitielva buldret stor og turkis i bunnen.Vi måtte forsere noen rassteder der stein og løsmasse hadde sklidd helt ut i elva,ikke forsvarlig og ikke å anbefale, men det gikk bra for oss!
Det ble en god rast på tunet ved Trygvebu før vi gikk videre.
Myggen var særdeles aktiv der vi vandret langs Skaitielva, i frodige bjørkeskog med rik blomsterflora.
Vi hadde en rast nedunder Tausafjellet med elva og fossedur som neste dysset oss i søvn før vi fortsatte videre til Argaladhytta som ligger nydelig til ved en kulp i Skaitielva.
Den gamle hytta har 100 års jubileum i år- den ble i sin tid satt opp på andre siden av elva, men ble flyttet over elva fordi den lå veldig rasutsatt til.
De som overdro hytta til turistforeningen hadde som klausul at hytta skal være ulåst.
Vi innlosjerte oss i det nybygde annekset-forøvrig den minste hytta vi har overnattet på-4 sengeplasser,men veldig koselig og intim!
7 timer 18 km.

tirsdag 21. august 2012

2.aug Lønsstua-Junkerdalen

En lettgått dag i fint og snilt terreng. Vi hadde sendt depotpakke til Junkerdalen turistsenter og bestilt overnatting her, så denne dagen ble en"hviledag" underveis.
En god rast ved Viskisvatna.
Junkerdalen turistsenter ligger ved "silvervegen" som går inn i Sverige. Her var det forøvrig stengt
(les;feil årstid),men de stilte opp og vi fikk servert hamburgertallerken.
5 timer 12 km.

mandag 20. august 2012

1.aug Bolnastua-Lønsstua(over Saltfjellet)

Dette var dagen for asfalt, joggesko og sekkeløse. Elin og Tove plasserte sekkene i veikanten og Mona stilte seg opp med tommelen i været.
Vi skulle møtes på Polarsirkelsenteret og var spente på hvor lenge Mona måtte stå før hun fikk skyss. Etter vel en halv time hørte vi en tutende bil og Mona som vinket da de for forbi.
Med medvind i ryggen gikk det unna opp til Polarsirkelsenteret og vi stoppet ikke før vi kom dit.
Med hamburgermeny og vaffel i magen bar det videre over Saltfjellet,stadig med medvind og regnet som sirkulerte rundt oss.
De siste 3 km "måtte" vi jogge,veien var smal og uoversiktlig så det var godt å komme vekk fra asfalten fortest mulig.
Svette og sultne dro vi opp til Polarsirkelen høyfjellshotell-først en dusj, deretter en bedre middag!
(Her hadde letemannskapene hatt helikopterbase etter den skadeskutte bjørnen i Saltdalen dagen før,så vi ble oppdaterte og beroliget).
5,20 timer 32,5 km.

31.juli Virvasshytta-Bolnastua

 Lite søvn på Elin og Tove på kvisten etter en lang og særdeles irriterende konsert av disse små blodtørstige vingedyrene....Ute tåke og vått etter en regnfull natt, men frokost gjør underverker,tidlig ute av hytta denne morgenen.
Fin stigning opp til Corraskoia,sør for Daudmannselva. Vi rastet godt og vel en time i hytta og på den tida hadde tåka kommet sigende. Heldigvis hadde vi sett hvor løypa gikk videre over elva før vi rastet.
Her fikk vi en utfordring med å komme oss over elva,den var stri og stor ved merkingene,men litt lenger opp videt elva seg litt ut. Vi kastet buksene og Elin vadet som førstemann og kunne melde bakover om godt fotfeste!Over kom vi og etterpå fant vi ut at Daudmannselva sikkert hadde fått sitt navn med rette!
Vått og myrete siste to-tre timene og 4 km på vei gav oss en aveksling før nytt myrterreng og passering av minst 10 bekker. Den siste timen pøste regnet ned og den bratte nedstigninga ned mot Saltfjellet var temmelig sleip.
Godt og komme til ei koselig og fin hytte(ny hovedhytte ved siden av).Her var det god tilgang på rennende vann, vi sløste og vasket både hår og klær!
10,5 timer 0g 27 km.

30.juli Kvitsteindalstunet-Virvasshytta

Ute i et nødvendig ærend tidlig på morgenen,sol, nydelig og myggfritt,men allerede under frokosten skyet det på igjen.
Fin stigning i fint terreng oppover Kvepsendalen langs Kvepsenelva.
Ca halvveis rastet vi i Kvepsendalskoia.
Som dagene før ble det også minst 3 vadinger-godt å avkjøle varme bein- og reine blir de også!
Lange myrvandringer medfører mye mygg og et lett kupert terreng ble tilbakelagt noså raskt da regnværet satte inn.
Glade var vi da vi skimtet Virvasshytta i vestenden av Virvatnet og på tunet var det folk-tre unge som allerede hadde hentet vann og fyrt opp, så det var godt å vrenge av våte klær og få i seg mat.
Stor og romslig hytte.
8,5 timer 25 km.

29.juli Sauvasshytta-Kvitsteindalstunet

Om natta lå vi å hørte på vind og regn som banket og slo i tak og vegger og utsikten var minimal da vi kikket ut gjennom gluggen tidlig en søndag morgen.
Men etter en god grøtfrokokst vinket vi farvel til Trude, Roger-og Npl Bjørn og siktet oss inn på rødmerkinga i tåka. Tidlige har vi benevnt endel merking for "hysterisk"-nå savnet vi det virkelig.
Det ble ei frisk morgenvading rett etter hytta-her følte en nesten istappene mellom tærne-brrrr!
I ei bratt snørenne fant vi heldigvis "bjørnespor" så de ledet oss på rett vei.
Vi møtte på ei stor og stri elv som vi ikke turte å vade der det var merket,så det ble en lang omvei før vi fant et greit vadested.
Vi peilet oss inn på stien igjen og da ble det en god rast i lia nedunder Melkefjellet.
Vi møtte to personer denne dagen,far og datter som skulle opp til Sauvasshytta.
Ned lia bar det igjen-mot et oppdemt vann Kallvatnet og ved Kvepsendalsbukta ligger Kvitsteindalstunet som pluteselig dukket opp i skogen.
Sjøl om Nordlandsruta går langs grensa fra Børgefjell til Bjørnefjell i Narvik, er det denne hytta som ligger nærmest grensa-2,5 km.
I hovedhytta bodde to par som var her på fisking,så vi innlosjerte oss i annekst.
Utpå kvelden banket de på døra og vi ble innvitert ut på tunet til bålkaffe og hyggelig prat utover kvelden.
8 timer 16 km.

28.juli Umbukta-Sauvasshytta

Vi vinket farvel til folkene på Umbukta og startet på dagens oppstigning til fjellet.
Denne dagen hadde vi god tid ettersom vi ikke skulle gå så langt,det ble mange raster underveis og vi hadde følge med Bjørn som også valgte en rolig dag.
Fint og åpent terreng, men med mange bekker opp Sauvasskardet.
Sauvasshytta ligger godt synlig på 960 moh i et skard.Her er det fortsatt mulig med isfiske i slutten av juli.
Heldige var vi for her var det folk på hytta,så det var varmt og godt å komme innomhus. Trude og Roger fra Lovund ble våre engler her, hjelpsomme og spandable delte de på sin oveflod av mat og drikke. De bar til og med søpplet vårt med seg fra hytta.
Seint på kvelden ramlet to damer til inn i varmen, så Elin og jeg krabbet opp på hemsen og la oss der for å sove.
5 timer 12 km.

27.juli Kjennvasshytta-Umbukta

Våknet opp til en nydelig dag ved Kjennvatnet-blikk stille vann og sol.
Grøtfrokost før vi kastet sekkene på ryggen og gikk 3 km tilbake på vei mot demningen.
Jevn stigning opp Storskardet som ligger mellom Kjennvassfjellet og Grasfjellet.
Ved Grasfjellurda dukket Storakervatnet opp i syninga-og etterhvert så vi alle hyttene som ligger ved dette vannet.
Innom Grasfjellkoia der noen nettopp hadde vært og fyrt opp i ovnen, så hadde det ikke vært for at vi nettopp hadde rastet, ville vi nok tatt en rast der.
Mona-som hadde ventet på oss i to dager på Umbukta kom oss i møte ved Mølntjønna-så nå er vi tre på tur videre nordover.
Npl Bjørn som hadde hviledag på Umbukta, hadde virkelig ordnet med velkomst til damene-her ble det øl og potetgull i sola og etter Monas middag ble det hyggelig selskap på stabburet om kvelden.
7,5 t og 30 km

26.juli Steikevasselv-Kjennvasshytta

Natta hadde vært regnfull og tåka lå tett innpå husveggen da vi stod opp til en ny dag. Husverten tilbød seg å kjøre oss tilbake til løypa, og glade var vi for å slippe å gå tilbake samme veistrekning som vi kom dagen før!
Etter nattas regn var bekkene store og vading var nødvendig. Denne dagen gikk vi tett nedenunder Okstindane og vi kunne se de fleste toppene og brearmene med tåkedotter på de bakre toppene.
I Speltfjelldalen ble det en god rast i sola før vi kom ned til Grassvatnet.Der kunne vi skimte Gressvasshytta,men den valgte vi å gå forbi for å komme lengst mulig denne dagen.
Videre var terrenget vestover langs vatnet både ulendt og vått og det var med rekordfart og risikosport vi forserte denne lia før vi endelig kom til demningen og 4 km videre på vei til hytta.
Denne kvelden var det ingen på hytta(vanligvis mye folk her pga lett adkomst) og vi boltret oss i ny kjøkkenavdeling med innlagt strøm og vann.
11 timer og 30 km.

lørdag 18. august 2012

25.juli Valen gård(Famnvatnet)-Steikevasselv(Røssvatnet)

Dagen startet opp uten regntøy.Som vanlig ble det en times vandring før vi kom opp i fjellterreng igjen.
Like over kanten gikk vi rett på en reinsflokk på ca. 200 dyr! Den hadde været fra oss og var mer nysgjerrige enn redde-de kom faktisk 15-20 meter innpå oss-flott og bivåne.
Ved Kilvassaksla på 800 moh fikk vi se Røssvatn første gang.
Omtrent halveis, i Tiurskardet, møtte vi to karer og de hadde med seg mengder av blindpassasjer-fluer som de gladelig overlot til oss!
Dermed bar det ned i "grønn sone" igjen, med frodig vekst av fjellblomster og insekter i hopetall!
Denne dagen erfarte vi at navnløse bekker kan stort sett steingås, bekker med navn må vades og elver med navn har broer.
Ned mot Røssvatn skulle vi ifølge kartet avslutte med myrvandring, men heldigvis gikk løypa utenom og i traktorvei og gjennom et hyttefelt(her er løypa under omlegging, så det blir kortere og lettere rute ned).
De siste 4 km gikk på nyasfaltert vei i øsende regnvær som vedvarte hele kvelden og natta.
Deilig å komme innomhus på Steikevasselv og få oppvartning av herlig elggryte, lun multeis og kaffe i koselig, godt og varmt hus og hyggelig vertsskap!
24 km 7,5t.

24.juli Krutvatn-Valen gård

Oppe i sju tia. Da hadde Bjørn puslet rundt i hytta ei stund, men etter frokost og opprydding tuslet vi avgårde, Bjørn litt etter oss.
Det ble oppstingning fra Krutvatn for å komme opp på snaut fjell og vi gikk jevnt og trutt og ble belønnet med solglimt etterhvert.
Bjørn nådde oss igjen da vi rota litt med løypa før vi valgte å gå beineste ruta mot Fiskeløysevatnet-men som vi har erfart,det er en grunn til at løypa går i krok og sving! Gjennom kratt og over blaute myrer og "usynlige" små fjellputter.
Ved Fiskeløysevatnet viste sola seg og det ble mye sol resten av dagen.Vi fikk tidlig se Famnvatnet og dagens mål.Nede ved veien skiftet vi over til joggesko.Derfra gikk vi 7 km på vei til Valen gård.
Et par km før vi kom fram, vinket vi farvel til Bjørn som fortsatte videre på Norlandsruta, men som etter planen skulle ta en hviledag på Umbukta der vi ville møte han igjen.
Kvelden gikk med til tørking av sko og klær og vi slappet av i stressless foran tv`n.
21 km og 6,5t.

23.juli Tverrelvneset-Krutvatn

Våknet til regnvær som silte ned utenfor vinduene.Frokosten ble fortært og deretter var det bare å kle på seg regntøy og starte opp.
Elisabeth geleidet oss på rett vei til starten av Norlandsruta-her var det tydelig og dobbel merking, så det ble en times vandring i skog før vi kom opp i fjellterreng.
Med bygevær og vind i ryggen var det bare korte stopper som fristet, men ca. halvveis dukket det opp ei hytte ved Mosvatnet som var ulåst,så der ble det en times rast før det bar videre.
Terrenget her var snilt og åpent.
Hytta vi kom fram til ved Krutvatn eies av statsskog, ei koselig lita tømmerhytte med 4 sengeplasser og er av alle ting ulåst, så her er det bare å finne seg overnatting.
23 km og 8t.
Seint utpå kvelden-fikk vi selskap;Bjørn som også går npl hadde også fått nyss om denne hytta.
En hyggelig start med utveksling av opplevelser og erfaringer.

22.juli Tverrelvneset

Etter manger timer med tog til Trofors, ble vi hentet av Gunder Garsmark på stasjonen. På den 5 mil lange kjøreturen fikk vi sett den karakteristiske "Hatten" og fikk til en liten matstopp på gatekjøkkenet i Hattfjelldal, som heldigvis kunne stille sulten vår med de to siste pølsene før stengetid!
Etter vi hadde fått innstalert oss i gamlehuset på gården, ble vi innvitert inn på npl-boller og kaffe. Vi fikk også se mange flotte bilder fra områdene vi hadde foran oss.
Takk til Gunder og Elisabeth for en hyggelig start på turen vår!

Mona sykler langs Norges vakre kyst

Sommerens sykkeletappe av Norge på langs ble 23 mil på kystriksveien FV17 fra Rørvik til Nesna i Norland.Mona fikk med seg Fredrik på denne turen.
Vi var godt utrustet med vanntette sykkelvesker. Værmeldinga var ikke den beste,men det ble bedre enn forventet. Vi skilte mellom våt vei og tørr vei, medvind og motvind. Vi hadde for det meste medvind, og det hjalp godt på.

De to første dagene var det veldig kupert.det resulterte i ganske sure lår, taktikken ble å gå i bratte oppoverbakker for å variere muskelbruken. De flate lange strekningene kom først på Sømna, ei øy som nord var Norges kornkammer. Her gresset også kuene og leverte melka til Norvegiaosten.

En morgenstund fikk vi også hilse på 5-6 elger.Kommunene er små,vi syklet gjennom flere på en dag. På fergeleiet på Forvik dukket sola opp og vi nøt den i fulle drag med kaffe fra verdens nordligste kaffebrenneri og fersk makrell servert på stedets kafe før vi tok ferga over til Tjøtta. Utsikten var bare vakker, Rødøy som var rød og baksiden av alle de syv søstrene på Alstenøya.

Alstenøya var kjent for oss siden vi hadde bodd i Sandnessjøen for 37 år siden. Det nye var tusenårsstedet på Alstadhaug, Petter Dass sin prestegård. Et flott museum skåret rett inn i fjellet og med glass utover som betegnet Norlands trompet. Det ble et langt stopp i Sandnessjøen med god mat hos gamlelegen.

Siste etappe den dagen var 33 km til Nesna. Også her var vi avhengig av fergetider. Med 17 sek. meter vind fra siden fosset vi over Alstadhaugbrua. De siste to timene fossregnet det og terrenget var veldig kupert, men Fredrik nådde ferga i siste minutt og den venta et minutt på meg, så vi rakk det!
Dagen etter satt vi rolig på Hurtigruten i 10 timer,den samme strekningen som vi hadde brukt 4 dager på å sykle.

Trafikken var til å leve med. Det er bare å legge seg litt ut i veien, så blir forbikjøringene greie.Men,se opp for de unge stressa trailersjåførene, jeg tror de har glemt at bilene deres er veldig lange og dermed kjører inn for tidlig.Derimot Tine biler og postbiler er veldig hensynsfulle. Det er endel bobiler ute og triller, men de er greiere enn campingvogner. Campingvogner er breiere enn bilene og presser oss ut på den hvite stripa når de svinger inn. Vi syklet langs vakre veikanter med et hav av markblomster og fjære sjø og utsikt til mange fjelltopper som steg opp av havet.

Mona